Kåken har stått i byfjellene siden 1906. Den har overlevd krig, brann og generasjoner med slitasje. Historien lever i menneskene som har vært der. Vi leter etter de historiene nå.
Kåken has stood in the city mountains since 1906. It has survived war, fire, and generations of wear. The story lives in the people who were there. We are looking for those stories now.
Du trenger ikke skrive en hel historie. Vi vil bare vite hvem som har en. Kanskje det er deg — kanskje det er bestefar din, en gammel speider, eller en nabo som husker hytta fra barndommen.
You do not need to write a whole story. We just want to know who has one. Maybe it is you — maybe it is your grandparent, an old scout, or a neighbour who remembers the cabin from childhood.
Meld deg selv, eller pek oss i retning av noen som bør snakkes med. Vi tar kontakten derfra.
Put your own hand up, or point us toward someone who should be talked to. We will take it from there.
Vi tar kontakt personlig. Ingen historier blir publisert uten samtykke.
We will reach out personally. No stories will be published without consent.
Det trenger ikke være dramatisk. Noen av de beste historiene handler om helt vanlige ting.
It does not need to be dramatic. Some of the best stories are about perfectly ordinary things.
«Vi bar vannet opp fra bekken i bøtter. Hvis du sølte, fikk du gå ned igjen.»
"We carried the water up from the stream in buckets. If you spilled, you went back down."
«Bestefar snakket alltid om hytta på fjellet. Han var speider på 60-tallet.»
"Grandpa always talked about the cabin on the mountain. He was a scout in the 1960s."
«Jeg husker lukten av røyk og våte ullsokker. Det var det beste stedet i verden.»
"I remember the smell of smoke and wet wool socks. It was the best place in the world."
«Jeg var med og bygde opp igjen etter brannen. Det var tungt, men vi lo hele veien.»
"I helped rebuild after the fire. It was hard work, but we laughed the whole way."